Norges Næringsby

Hvor i vårt langstrakte land gjør næringslivet det best? Siden 2008 har Kapital, sammen med analyseselskapet AAA Soliditet, gjennomgått regnskapene til 90.000 selskaper i 92 byer for å måle helsetilstanden i næringslivet. Resultatene av kåringen sier mye om hvilke byer som lykkes og hvilke som mislykkes i å utvikle næringslivet.

Tidligere vinnere:

2011: Ski

2010: Fosnavåg

2009: Porsgrunn

2008: Fosnavåg

I kåringen av Norges Næringsby bruker vi seks nøkkeltall som vi etter hvert år evaluerer og tilpasser sammen med AAA Soliditet, for å gi et riktigst mulig bilde av de faktiske forhold. De tre første nøkkeltallene gir en indikasjon på hvilke byer som er best på å utvikle arbeidsplasser og bedrive nyskaping, mens de tre siste sier mer om produktiviteten, lønnsomheten og egenkapitalen i det lokale næringslivet.

1. Skaper nye arbeidsplasser

Her ser vi på vekst i antall arbeidsplasser i aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA). Dette forteller ikke bare at det skapes nye jobber. Det vitner om sysselsettingsvekst i reelle, selvfinansierende arbeidsplasser i næringslivet, i motsetning til for eksempel sysselsettingstiltak.

2. Sysselsetting i næringslivet

De beste næringsbyene har mange folk i arbeid, færre på trygd eller dagpenger. Mange av innbyggerne arbeider dessuten i næringslivet, ikke i offentlige etater som NAV. Vi måler derfor antall arbeidsplasser i AS og ASA i forhold til den potensielt yrkesaktive befolkningen i alderen 16-66 år, et vanlig aldersspenn i oversikter fra SSB.

3. Mange nyetableringer

Her ser vi på antall nyetablerte AS og ASA, både siste år og over de fem siste årene.

4. Høy produktivitet

Det lokale næringslivet må utvise høy produktivitet og vekst i produktiviteten. Produktiviteten er målt ved omsetning pr. ansatt. Ved at vi også ser på endringen i dette nøkkeltallet, unngår vi at byer med spesielt produktive næringer får klippekort på gode plasseringer.

5. Høy lønnsomhet

Et godt næringsliv er et lønnsomt næringsliv. Vi måler derfor resultatgraden, dvs. overskuddet i prosent av omsetningen. For at vi ikke bare skal premiere spesielt lønnsomme bransjer, måler vi også økningen i resultatgraden fra året før. Siden høy omsetning isolert sett trekker ned på dette kriteriet, utjevnes effekten av høy omsetning fra det foregående kriteriet – en klar fordel, siden dette kan variere systematisk mellom bransjer. Gjennomsnittet er vektet med omsetningen, slik at små bedrifter ikke teller like mye som store.

6. Høy egenkapitalandel

Til sist har vi et punkt som kreditorene vet å verdsette, nemlig høy egenkapital. Igjen har vi lagt vekt både på nivået og på økningen fra året før, og vi har vektet resultatene med bedriftenes omsetning.

Teknisk infomasjon: Vi gir alle seks kriterier samme vekt. Der vi ser på både nivå og omsetning, legger vi samme vekt på begge før vi har regnet ut dette kriteriet. Sammenlagtlisten tar utgangspunkt i plasseringer på hvert punkt, siden det er umulig å sammenligne tallene direkte. Hvordan skulle man for eksempel målt resultatgraden opp mot sysselsettingen i næringslivet?

I dag kan enhver kommune kalle seg by, såfremt den har minst 5.000 innbyggere og er et bymessig tettsted. Norge har ingen offisiell liste over byer, men flere kilder (derunder Wikipedia) opererer med en liste på 96 byer. Etter noen justeringer har vi vurdert til sammen 92 byer. Rene oljeselskaper er luket ut fra bedriftsmaterialet.

Ulike registerdata er hentet fra SSB. Tall for lokale bedrifter er hentet fra regnskaper som er innlevert til Brønnøysund-registrene.